Tilstanden er smertefri, men synet blir stadig mer uskarpt, noe som fører til vansker med daglige aktiviteter, for eksempel å lese eller gjenkjenne ansikter. Denne endringen skjer vanligvis gradvis, men synstapet kan også skje raskt.
Det perifere synet ditt (sidesynet) påvirkes ikke, og mens AMD-rammede mennesker ikke vil oppleve fullstendig blindhet, påvirker dette vanligvis begge øynene.
Hvis du opplever at synet ditt reduseres, har du blinde flekker, eller bilder blir forvrengte, er det viktig å oppsøke lege eller umiddelbart avtale en time hos en optiker. Hvis det foreligger en mistanke om AMD, vil du bli henvist til en øyelege for ytterligere tester og en passende behandlingsform.
AMD er vanligst hos de over 50 år og er den viktigste årsaken til synstap. Mer enn hver 10. nordmann over 70 år har mistet lesesynet som en følge av AMD. AMD har en tendens til å være mer vanlig hos kvinner, hvite mennesker og kinesere - årsakene til dette er ennå ukjente.
AMD utvikler seg når makulaen (den delen av øyet som har ansvaret for sentralsynet) begynner å fungere mindre effektivt. Det finnes to typer AMD:
AMD kan ofte gå upåaktet hen, fordi dette er en smertefri tilstand, og det kan ta 5-10 år før synstapet til de med AMD begynner å påvirke deres daglige liv i betydelig grad.
Macula degenerasjon gjør at sentralsynet blir uskarpt (det man bruker når man ser rett frem). Det kan føre til en rekke problemer:
Våt AMD kan ha noen ytterligere konsekvenser, inkludert:
Våt AMD må behandles så snart som mulig for å unngå at synet forverres, se under for informasjon om behandling.
AMD kan påvirke dagliglivet i betydelig grad, noe som både kan ha en emosjonell fysisk effekt på de rammede - det finnes støttegrupper som hjelper dem som lever med tilstanden. Tilstanden kan også gi noen få andre effekter.
Anslagsvis lider en tredjedel av personer med AMD av angst og depresjoner. Det kan være vanskelig å forholde seg til at synet reduseres, kan være vanskelig å takle, spesielt når det kombineres med tap av an viss uavhengighet. Slike betydningsfulle endringer i livet kan være tøffe, og hvis du føler at du sliter med angst eller depresjoner, snakk med fastlegen din for å diskutere hvilken behandling kan være aktuell for dette.
Tilstanden kan også påvirke kjøreevnen - så det er viktig å varsle de rette statlige instanser om dette - slik som f.eks. forsikringsselskapet. Hvis synet fortsatt er ganske godt, kan det hende at du kan fortsette å kjøre bil, men du må likevel bestå visse tester for å sikre at du imøtekommer myndighetenes fastsatte krav. For din egen og andre sjåførers sikkerhet, spesielt når det gjelder sentralsynet, må du oppfylle norske myndigheters fastsatte krav.
Den som lider av macula degenerasjon kan oppleve å få visuelle hallusinasjoner. Denne tilstanden kalles Charles Bonnet Syndrome, og anslagsvis 10% av AMD-syke vil oppleve dette. I mangel av visuelle stimuli vil hjernen skape hallusinasjoner ved hjelp av bilder fra ens hukommelse. Det kan dreie seg om tilfeldige former, mønstre, ansikter eller kjente steder. Disse kan vare minutter eller timer, og selv om de ikke nødvendigvis er negative bilder, kan det være skremmende å oppleve noe som egentlig ikke er der.
Det er viktig å fortelle fastlegen om eventuelle visuelle hallusinasjoner du opplever, selv om du kanskje er bekymret for at det er et tegn på en psykisk sykdom. Hallusinasjoner som en følge av AMD har vanligvis å gjøre med synet framfor en problematisk mental tilstand, og fastlegen vil sannsynligvis kunne hjelpe deg med å takle dette på best mulig måte. Hallusinasjoner kan ofte vare i et år eller to, men har vært kjent for å vare lenger hos enkelte mennesker.
Det er fortsatt ukjent hva som nøyaktig forårsaker makular degenerasjon, noe som kan gjøre det vanskelig å forhindre at det skjer. Som navnet indikerer, er tilstanden veldig nært knyttet til alder, og hvorvidt det finnes en familiehistorie med AMD.
Macula degenerasjon kan noen ganger ramme yngre mennesker, dette skjer imidlertid ganske sjeldent og kalles ungdommelig macula degenerasjon. Tilstanden er nesten alltid forårsaket av en arvelig genetisk lidelse, og kan være til stede allerede ved fødselen av eller utvikle seg senere. Forstyrrelser som kan forårsake MD hos yngre mennesker er Stargardts sykdom (inntreffer i barndommen eller tidlig voksen alder), Best's desease eller Sorsbys dystrophy (vanligvis mellom 30 og 40).
Det er noen få ting du kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle AMD, se avsnittet om behandling nedenfor for mer informasjon.
Det finnes fire hovedkomponenter som hjelper øyet å fungere:
Hornhinnen og linsen er plassert foran på øyet for å hjelpe til med å fokusere lyset som kommer inn i øyet, slik at du kan danne et bilde på netthinnen.
Netthinnen er plassert på baksiden av øyet. Dette er et lag vev som sanser lys og farge, og konverterer dem til elektriske signaler.
Synsnerven overfører elektriske signaler fra netthinnen til hjernen for tolkning. Den gjør at vi kan tolke og forstå informasjonen som overføres fra øyet.
Maculaen er plassert i sentrum av netthinnen. Dette er stedet der lysstrålene blir fokusert, slik at man kan se objekter som befinner seg rett foran seg. Netthinnen er avgjørende for aktiviteter som ligger på nært hold eller er detaljerte, for eksempel lesing.
Etterhvert som man blir eldre, kan maculaens lysfølsomme celler gradvis begynne å degenereres. Det betyr at etterhvert som AMD utvikler seg med årene, finnes det færre og færre lysfølsomme celler, noe som påvirker hvor mye lys som blir oversatt til bilder til hjernen, som igjen fører til et uskarpt område midt i synet ditt. Mennesker som lider av tørr AMD kan ha behov for mer lys når de foretar mer detaljerte aktiviteter som å lese eller skrive for å kompensere for dette tapet.
Avfallsprodukter kan også begynne å bygge seg opp i netthinnen og danne forekomster som kalles druser, som har en tendens til å vokse i størrelse etter hvert som degenerasjonen skrider frem.
Det antas at de bittesmå nye blodkarene som vokser under maculaen i tilfeller av våt AMD, er kroppens forsøk på å rense vekk avsetninger av druser fra netthinnen. Disse blodkarene former seg imidlertid på feil sted, og kan forårsake arrdannelse og skade på maculaen.
Det er disse skadene som forvrenger synet og fører til symptomer med blinde flekker.
Selv om det er usikkert hva som utløser prosessene som fører til AMD, er det noen få ting som kan øke risikoen.
Familiens helsehistorie - hvis noen i familien har utviklet AMD, antas det at risikoen for å utvikle det er høyere. Den eksakte genetiske årsaken til dette er ennå ikke oppdaget, men det kan være en arvelig tilstand.
Røyking - Røykere har fire ganger høyere sannsynlighet enn ikke-røykere til å utvikle AMD - spesielt tunge og livslange røykere.
Det finnes noen flere faktorer som antas å øke risikoen, men disse er ennå ikke bevist:
Alkohol - Inntak av mer enn fire enheter over en lang periode kan øke risikoen for å utvikle AMD.
Sollys - UV-lys antas å øke risikoen - f.eks. hvis du har blitt utsatt for mye sollys i løpet av livet.
Overvekt - Hvis du har en kroppsmasseindeks på over 30, blir du klassifisert som overvektig, og blant de mange komplikasjonene dette kan føre til, finnes også en økt sjanse for AMD.
Høyt blodtrykk og hjertesykdom - det finnes en del indikasjoner på at en historie med hjertesykdommer eller høyt blodtrykk gir økt risiko.
AMD diagnostiseres vanligvis når man begynner å oppleve problemer, men tidlig oppdagelse kan noen ganger bli plukket opp under en øyetest før noen av de kjente symptomene viser seg. Hvis du begynner å få tåkesyn eller andre makulære degenerasjonssymptomer, er det viktig å bestille time hos fastlegen eller til optometrist.
Hvis fastlegen eller optometristen mistenker makulær degenerasjon, er neste trinn å bli undersøkt hos en øyelege (spesialiserer seg i diagnose og behandlinger av øyetilstander). Du vil da bli henvist til en øyeavdeling på sykehus hvor du vil gjennomgå en rekke øyeundersøkelser og tester.
Når testene er fullført, bør øyelege kunne fortelle deg til hvilket stadium din tørre AMD har utviklet seg:
Tidlig stadium
Det kan dreie som om mange små ansamlinger eller noen få mellomstore druser, eller det kan være mindre netthinneskader. På dette stadiet vises muligens ingen symptomer.
Mellomstadium
Det kan dreie seg om større druser, eller vevsskader på den ytre delen av maculaen. Dette stadiet gir vanligvis symptomet av et sentralt uskarpt område i synsfeltet.
Avansert Stadium
På dette stadiet er maculasenteret skadet. Symptomet som oppleves er vanligvis et stort uskarpt område midt i synsfeltet, noe som gjør det vanskelig å lese eller gjenkjenne ansikter. Våt AMD er vanligvis definert som et avansert stadium av AMD.
Øyeundersøkelsen består av noen få tester og sjekker som øyelegen vil utføre. Den omfatter en øyeundersøkelse etter at man har fått dråper for å få pupillene til å utvide seg - disse testene tar omtrent 30 minutter og effekten forsvinner etter et par timer. I løpet av denne perioden kan synet bli litt uskarp, eller man kan oppleve litt fotofobi. Øyelegen vil deretter se på baksiden av øynene for å sjekke netthinnen for eventuelle avvik.
Ytterligere tester blir deretter kjørt for å hjelpe til med å diagnostisere stadiet:
Dessverre finnes det ingen kur mot AMD, og fordi perifert syn (sidesyn) ikke påvirkes, kan ikke briller korrigere det uskarpe sentrale synet. Det finnes imidlertid noen få behandlinger for hver type.
Behandlingsformer for tørr AMD tar sikte på å stagnere utviklingen og gi synshjelpemidler for å gjøre de daglige oppgavene litt enklere. Det kan hende man må gjøre noen endringer i hjemmet, og en øyeklinikk kan gi råd eller praktisk støtte.
Slike hjelpemidler og endringer kan omfatte:
Kosthold og ernæring kan bidra til å bremse utviklingen av tørr AMD, og kan til og med redusere risikoen for våt AMD. Det er imidlertid begrenset med bevis som foreligger for dette, og du bør diskutere det med en øyelege om det kan være til hjelp.
Et kosthold med mye vitamin A, C og E antas å hjelpe - det innebærer mat som appelsiner, gulrøtter, tomater, kiwier og bladgrønne grønnsaker. Lutein og zeaxanthin anses også for å hjelpe, lutein kan finnes i bladgrønne grønnsaker, erter, søt mais og mangofrukt.
Selv om det ikke finnes noe konkret bevis på at denne behandlingen hjelper alle som er berørt av tørr AMD, er det et svært næringsrikt kosthold som gir mange andre helsemessige fordeler.
Det finnes noen få ting som virkelig kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle tilstanden, eller bidra til å hindre at den forverres. De tiltakene omfatter:
Våt AMD kan behandles med:
Medisinering med anti-vaskulær endotelial vekstfaktor (anti-VEGF) virker ved å blokkere kjemikaliet som får nye blodkar til å vokse. Ved å hindre at flere kar dannes, forhindres forverring av synet og våt AMD. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlig synstap.
Anti-VEGF-medisiner gis ved å injisere en liten nål i øyet. Pasienten får øyedråper som lokalbedøvelse og inngrepet kan gjøres med lite ubehag. Medisinen kan noen ganger krympe blodårene og gjenopprette synet, men synet vil ikke bli fullstendig gjenopprettet, og ikke alle opplever en vesentlig forbedring. Denne behandlingen utføres bare hvis det foreliggere klare bevis på at den vil bidra til å opprettholde/forbedre synet for pasienten.
Anti-VEGF-medisinen som gis er ranibizumab og aflibercept, og de anbefales bare hvis man oppfyller visse kriterier, som for eksempel at man ikke har noen permanent skade på fovea (den delen av øyet som hjelper en å se skarpe detaljer) eller at synsskarpheten ligger på mellom 6/12 og 6/96.
Ranibizumab har fra studier vist seg å redusere tapet av synsskarphet hos mer enn 90% av de berørte, og kan øke skarpheten hos omtrent en tredjedel av personene med denne øyelidelsen. Injeksjonen utføres en gang i måneden i tre måneder, og pasienten overvåkes i løpet av en såkalt «vedlikeholdsfase».
I noen tilfeller kan synet forverres i denne fasen, noe som antas å være forårsaket av ytterligere lekkasje av væske - en ekstra injeksjon kan da foretas. Overvåkingen fortsetter og injeksjoner gis etter behov, med minst en måneds mellomrom.
Hvis tilstanden ikke bedres eller fortsetter å forverres, stoppes behandlingen. Bivirkninger kan omfatte mindre blødninger, betennelse eller irritasjon, følelsen av at det er noe i øyet, eller økt trykk i øyet.
Aflibercept-behandling fungerer på samme måte som ranibizumab, det er bare en nyere type medisiner, og i gjennomsnitt innebærer det færre injeksjoner og overvåking av pasienten. En injeksjon gis en gang i måneden, og varer i tre måneder, og etter et års behandling kan intervallene mellom injeksjonene forlenges, avhengig av hvor godt resultat som oppnås. Bivirkningene ligner på tilfeller med ranibizumab.
Laserkirurgi kan også brukes til å behandle våt AMD ved å fjerne unormale blodkar. Det er to typer kirurgiske inngrep som benyttes:
Ved fotodynamisk terapi injiseres verteporfin (en lysfølsom medisin) i en blodåre i armen, og den beveger seg opp til maculaen og fester seg til de unormale blodkarene. En svak laser lyser over et område som er litt større enn den berørte delen. Verteporfin absorberer lyset og når det aktiveres, fjernes de unormale blodkarene (forhindrer at de lekker blod eller væske), og reduserer skader på annet vev. Denne behandlingen kan pågå noen måneder for å håndtere eventuelle nye blodkar.
Hvis synsskarpheten din er 6/60 eller bedre, kan det hende du kvalifiserer for denne typen inngrep.
Laserbasert fotokoagulering egner seg kun for omtrent en av syv personer, da operasjonen krever at de unormale blodkarene ikke er i nærheten av fovea. Prosedyrer utført i nærheten av dette området kan forårsake et permanent synstap.
Under lokalbedøvelse brenner en laser deler av netthinnen som herder og forhindrer at blodkarene beveger seg inn i maculaen. En bivirkning kan innebære at synsfeltet utvikler en permanent svart eller grå «lapp». Denne lappen er imidlertid ofte mindre alvorlig enn hvis man ikke får noen behandling for våt AMD, men dette er samtidig ikke alltid tilfelle.
Laserbasert fotokoagulering kan være mindre effektiv enn andre typer behandling, og kan bare anbefales når anti-VEGF-injeksjoner eller PDT ikke kan brukes.
Det foreligger to nye teknikker for behandling av våt AMD, og selv om disse noen ganger kan oppnå bedre resultater enn ved laseroperasjoner, er det samtidig en høyere risiko for alvorlige komplikasjoner. Disse finnes muligens kun tilgjengelige via en klinisk studie, da sikkerheten og den langsiktige effekten fremdeles er usikker.
Inngrepene er:
Maculaen flyttes til en sunnere del av øyet (upåvirket av unormale blodkar).
Øyelinsen blir fjernet og en kunstig linse designet for å forbedre sentralsynet settes inn.
Myopi er en vanlig øyetilstand som oppstår når det er noe galt med formen på øyeeplet, hornhinnen eller øyelinsen, noe som får objekter i det fjerne til å virke uskarpe eller ufokuserte. Finn ut mer om denne vanlige øyetilstanden og hvordan den kan behandles.
Presbyopi er en aldersrelatert langsynthet, som påvirker evnen til å se objekter på nært hold. Dette oppstår når øyelinsen mister fleksibiliteten. Lær om denne øyetilstanden, hvorfor den oppstår og hva som kan gjøres for å behandle den.
Astigmatisme er en vanlig feil som oppstår når krumningen av hornhinnen eller linsen ikke er symmetrisk, eller «ensartet». Lær om de forskjellige typene astigmatisme og årsakene til denne øyetilstanden. I denne artikkelen ser vi også på behandlingsalternativene sammen med hvordan den diagnostiseres.