Lær om nærsynthet (myopi)

Tilstanden kan begynne å utvikle seg i puberteten og blir gradvis verre til øyet slutter å vokse, men nærsynthet kan også oppstå i veldig ung alder. Det antas at nærsynthet rammer omtrent 1 av 3 personer i Norge.

Tegn og symptomer

Det finnes noen få symptomer på nærsynthet å se etter:

• Hodepine
• Øyetretthet
• Skjeling
• Man må sitte nær inntil gjenstander som f.eks. TV eller tavler
• Man gnir seg i øynene (mer enn vanlig).

Komplikasjoner ved Myopi

Ubehandlet nærsynthet hos barn, eller et alvorlig tilfelle hos en voksen, kan føre til en rekke relaterte øyetilstander.

Disse kan omfatte:

• Skjeling (Strabismus) - Øyene beveger seg i separate retninger.
• Dovent øye (Amblyopia) - Det ene øyet utvikler seg ikke riktig.
• Glaukom - trykket i øynene øker.
• Katarakt - (grå stær) Øyelinsen blir uklar i flekker.
• Netthinneavløsning - Netthinnen løsner fra blodkar (som tilfører næring og oksygen).

 I alvorlige tilfeller av nærsynthet kan strekk på øyeeplet føre til at netthinnen revner eller blir revet løs. Blodkar kan vokse under netthinnen og påvirke synet, men oppdages og behandles det tidlig kan det forhindre at man mister synet. 

Hva er årsaken til myopi?

Myopi kan være forårsaket av en feilformet øyelinse, hornhinne eller øyeeple som hindrer lyset i å nå netthinnen. Det betyr at lyset ikke brytes på riktig sted i øyet, noe som medfører uskarpt syn. Tilstanden kan være resultat av forskjellige miljø- og genetiske faktorer.

Slik fungerer øyet: det grunnleggende

Følgende fire deler av øyet jobber sammen for at det skal fungere:

Hornhinnen og øyelinsen som er plassert foran på øyet og fungerer omtrent som en kameralinse som fokuserer lyset som kommer inn i retina.
Netthinnen (retina) er et lag med celler på baksiden av øyet som registrerer lys og farger før de konverterer dem til elektriske signaler.
Synsnerven er en nerve som er plassert bak øyet og formidler de elektriske impulsene som skal tolkes av hjernen.

Hornhinnen, øyelinsen og øyeformen

Når øyet er riktig formet, blir lys som passerer gjennom hornhinnen fokusert av øyelinsen direkte på netthinnen.

Noen med nærsynthet har en tendens til å ha øyne som er litt for lange. Det får lyset til å fokusere rett foran netthinnen i stedet for direkte på den.

Andre årsaker

Det finnes imidlertid også noen få andre faktorer som kan forårsake nærsynthet:

Genetikk - barn med en eller begge foreldre med nærsynthet, har større sannsynlighet for å utvikle det samme - forskere har funnet over 40 gener relatert til dårlig langdistansesyn - disse genene kan påvirke strukturen i øyet, så vel som kommunikasjonen mellom øynene og hjernen.

Lite utendørs lyseksponering - forskning viser at hvis man tilbringer mye tid ute i ung alder, kan det bidra til å redusere risikoen for å utvikle nærsynthet. Det kan også redusere progresjonen for de som allerede har det. Dette kan skyldes de økte lysnivåene utendørs sammenlignet med innendørs.

Arbeid på nært hold - lange perioder der man konsentrerer seg om objekter som holdes i nærheten av ansiktet eller kroppen, for eksempel, bøker eller mobiltelefoner, kan øke risikoen for å bli nærsynt. 

Hvordan diagnostiseres myopi? 

Myopi kan normalt diagnostiseres ved en standard øyeundersøkelse. Ettersom barn kanskje ikke gjenkjenner symptomene, er det viktig å ta dem med til regelmessige øyeundersøkelser, da det kan forhindre at tilstanden blir alvorlig. 

Undersøkelse av barn

Nyfødte får normalt øynene sine undersøkt innen 72 timer etter fødselen for merkbare problemer, mens den neste øyeundersøkelsen bør skje når de er seks til åtte uker for å se etter problemer som ikke ble funnet ved fødselen. 

Når barnet er rundt ett år gammelt eller mellom to og to og et halvt år, kan helse- og utviklingsgjennomgangen deres innebære spørsmål om synet. Du kan avtale en øyeundersøækelse hvis det er grunn til bekymring. 

Barn bør få øynene sjekket minst en gang i året hos en optiker.

Hvis barnet har potensielle synsproblemer, finnes det tre typer øyespesialister som de kan henvises til:

• Optometrister spesialiserer seg på undersøkelse, diagnostisering og behandling av forskjellige tilstander knyttet til dårlig syn. De jobber som oftest på sykehus, klinikker eller hos en optiker, og kan normalt foreskrive briller eller kontaktlinser.
• Øyeleger spesialiserer seg på diagnostisering og behandling av øyetilstander. De jobber normalt på sykehus.
• Ortoptister er spesialister i spørsmål som angår øyemuskler og bevegelse, samt utvikling av synet. Disse arbeider vanligvis på lokale klinikker og sykehus.

Øyeundersøkelser

Med mindre annet er anbefalt av lege eller øyespesialist, bør voksne gjennomgå en rutinemessig øyeundersøkelse minst en gang annethvert år. En rutinemessig øyeundersøkelse innebærer å få undersøkt synet og øyehelsen generelt, og vil normalt ta mellom 20-30 minutter.

Optometristen vil spørre etter sykehistorie, symptomer man eventuelt har, og hvor lenge man har hatt dem, samt mer generelle spørsmål om livsstil, helse og medisiner man eventuelt bruker.

Etter å ha gjennomgått helsehistorien, vil optometristen foreta en øyehelseundersøkelse - det innebærer å lyse med et oftalmoskop gjennom pupillen for å studere øynenes reflekser (hvordan den reagerer når den blir utsatt for lys), samt innsiden av øyet. Han/hun vil også se på øyekoordinasjonen og bevegelsene for å bekrefte at disse fungerer sammen. 

Sykehistorie og alder kan avgjøre om man blir undersøkt for andre forhold. Vanlige eksempler på disse forholdene er glaukom, der trykk i øyet kan skade synsnerven, og diabetisk retinopati, der synet blir hindret av nye blodkar som dannes i øyet som et resultat av høyt blodsukker og høyt blodtrykk.

Etter øyehelseundersøkelsen foretas en synsundersøkelse, der langsyn, nærsyn og mellomsyn blir vurdert. Synskarpheten blir også testet, noe som kan innebære at man leser fra en Snellen-tavle der bokstavene gradvis blir mindre for hver linje. Hvis man bruker briller eller kontaktlinser, kan man bli testet med og uten dem. Optometristen kan i tillegg utføre ytterligere tester hvis det foreligger mistanke om et problem med synet for å fastslå nøyaktig hva problemet er og hvordan det bør behandles.

Hvordan behandles nærsynthet?

Myopi behandles normalt sett med korrigerende brilleglass. som for eksempel briller eller kontaktlinser. Laser-øyeoperasjoner vokser imidlertid i popularitet (selv om det ikke dekkes av det offentlige), og hvis det ikke fungerer eller ikke er mulig, finnes det et annet alternativ som er kunstige linseimplantater - men det er en relativt ny metode.

Forebygging

Nærsynthet kan ikke virkelig forhindres, og når barn vokser opp kan problemet ofte vise seg å forverres.   Jo tidligere et barn begynner å miste synet, desto tidligere kan synet bli forverret og bli alvorligere ettersom de blir eldre.   Dette stopper imidlertid vanligvis rundt 20-årsalderen.
Selv om det ikke finnes noen behandling som kan stoppe forverringen, finnes det noen få metoder som kan redusere progresjonen:

• Atropine øyedråper - Forskning har indikert at disse dråpene kan føre til at forverringen av øyetilstanden bremses. Øyedråper med høy styrke kan imidlertid forårsake bivirkninger (f.eks. fotofobi eller lesevansker), mens øyedråper med lav styrke ikke finnes for salg i Norge.
• Bifokale kontakter - disse kan også bidra til å redusere utviklingen av nærsynthet.
• Ortokeratologi (nattlinser) - en metode som innebærer bruk av harde kontaktlinser mens man sover - det reduserer hornhinnenes krumning midlertidig for å forbedre synet gjennom dagen uten å måtte bruke korrigerende brilleglass. Dette er imidlertid ikke en kur, da hornhinnen generelt gjenopptar sin normale form etter en stund.

Korrigerende glass

Korrigerende glass lages etter din spesifikke resept og de bidrar til å fokusere lys direkte på netthinnen, korrigere brytningsfeilen som forårsaker tilstanden, og sørger for at objekter langt borte er skarpe og i fokus.

Etterhvert som synet endres med alderen, kan resepten også endre seg. Resultatet kan bli at du må bruke to par briller - ett for lang og ett for kort avstand - eller du kan synes det er lettere å bruke bifokale eller varifokale brilleglass for å se begge avstandene gjennom kun ett par briller.

Siden kontaktlinser er lette og ikke generelt merkbare, er det mange som foretrekker dem fremfor å bruke briller - men de krever også mer vedlikehold. Engangslinser brukes normalt kun en dag og bli deretter kastet, mens gjenbrukbare brilleglass må desinfiseres før du kan bruke dem om igjen. Denne typen brilleglass skal ikke brukes om natten, da de kan forårsake en infeksjon hvis de setter seg fast. God linsehygiene er også viktig for å unngå økt risiko for infeksjon.

Øyeoperasjon med laser

Øyeoperasjon med laser brukes til å rette opp brytningsfeil. Ved behandling av myopi brukes laseren til å fjerne deler av hornhinnen og flate den litt ut, slik at lyset kan fokusere på selve netthinnen i stedet for foran den.

Det finned tre hovedtyper av øyeoperasjoner med laser:

• Fotorefraktiv keratektomi (PRK) - Laser brukes til å fjerne en liten del av hornhinnenoverflaten (epitel) etter at vevet på hornhinnen er blitt eksponert. Laseren blir deretter brukt til å omforme vevet (stromal) for å rette opp brytningsfeilen.
• Laser epitel keratomileusis (LASEK) - Alkohol brukes til å myke opp epitellaget i hornhinnen før en liten klaff løftes for å eksponere stromal-laget. Laseren blir deretter brukt til å omforme hornhinnevevet, slik at brytningsfeilen blir korrigert.
• Laser in situ keratektomi (LASIK) - Kirurgen kutter en liten klaff i hornhinnenoverflaten med et mekanisk instrument, før laseren brukes til å omforme hornhinnevevet og erstatte klaffen. Denne metoden er vanligvis den minst smertefulle og har en rask legningstid, og er den vanligste laserkorrigerende prosedyren. Dette er imidlertid bare et alternativ hvis hornhinnen er tykk nok, og ettersom operasjonen er meget komplisert, kan komplikasjoner som oppstår være mer alvorlige.

Risiko:

Alle kirurgiske inngrep innebærer visse risikoer, og kirurgen bør diskutere dem med deg før du tar en beslutning.
Følgende risikoer er forbundet med øyeoperasjoner:

• Hvis korreksjonene som blir utført på hornhinnevevet har blitt feilvurdert, kan det føre til at synet blir dårligere.
• Klaffen kan begynne å vokse inn i hornhinnen, noe som kan føre til synsproblemer som krever ytterligere kirurgi.
• Hornhinnen kan bli for tynn, noe som kan føre til reduksjon eller tap av synet. Tilstanden kalles ecstasia.
• Du kan da oppleve flere måneder med tørre øyne, noe som kan behandles med spesielle øyedråper.
• Du kan oppleve at nattsynet blir redusert i noen uker.
• Du kan føle en uklar effekt i nærheten av sterkt lys.

Laser øyeoperasjoner er ikke tilgjengelig for alle og kan være uegnet for:

• Personer med diabetes - de kan få øyrelaterte komplikasjoner som kan bli verre etter operasjonen.
• Personer med tilstander som påvirker immunforsvaret - et svekket immunforsvar kan gjøre det vanskeligere å komme seg etter operasjonen.
• Kvinner som er gravide eller ammer - hormoner i kroppen din kan forårsake små svingninger i synet, noe som gjør det vanskeligere å være nøyaktig under operasjonen.
• Personer som har andre øyerelaterte problemer - som for eksempel grå stær eller glaukom.

Linseimplantat-kirurgi

Linseimplantat-kirurgi er en alternativ behandling som kan være nyttig for dem som synes det er vanskelig å bruke briller eller kontaktlinser, eller for personer med alvorlig nærsynthet.

En kunstig linse blir implantert gjennom et kutt i hornhinnen for å bidra til å fokusere lys på riktig måte på netthinnen. Det finnes to varianter av linseimplantat-kirurgi:

Phakic implantat - en kunstig linse blir implantert uten at den naturlige linsen blir fjernet. Dette er vanligvis den foretrukne metoden for yngre mennesker som ikke har problemer med å lese. Phakic implantater kan føre til bedre syn enn ved alternativet linsebytte - de fleste som gjennomgår den behandlingen, opplever en betydelig forbedring av synet, og rundt en fjerdedel av pasientene kan få nesten optimalt syn tilbake. Phakic implantater innebærer imidlertid større risiko for komplikasjoner (f.eks. grå stær).

Kunstig erstatning - En kunstig linse erstatter den naturlige linsen på en lignende måte som ved operasjon av grå stær. Kunstige erstatninger kan være bedre egnet for voksne (vanligvis eldre) hvis øynene allerede har blitt skadet, eller hvis man har en annen øyelidelse (f.eks. glaukom eller grå stær).

Alle medisinske og kirurgiske inngrep kan føre til komplikasjoner - et problem som ofte er forbundet med implantater av kunstige brilleglass er posterior kapsel opasifikasjon (PCO). En del av den implanterte linsen blir tykkere og tåkete - det skjer normalt noen måneder eller år etter at operasjonen er blitt utført. Laserkirurgi kan fjerne den berørte delen av linsen.

Andre problemer kan oppstå som følge av implantater av kunstige brilleglass:

• Katarakt - (grå stær) øyelinsen blir uklar i flekker.
• Glaukom
• Netthinneavløsning
• Dårligere nattsyn
• Haloeffekt på gjenstander om natten

Implantater av kunstige brilleglass dekkes normalt ikke av det offentlige og kan koste rundt 40.000 - 50.000 kroner for å få begge øynene behandlet.