Lær om presbyopi

Det er øyelinsens fleksibilitet som gjør at man kan fokusere på objekter fra forskjellige avstander, men med presbyopi blir det vanskeligere å fokusere.

Sammen med nærsynthet, hypermetropi og astigmatisme, er presbyopi en del av en gruppe øyetilstander definert som ‘brytningsfeil’ der øyets form gjør at lys fokuseres feil på netthinnen.

Tegn og symptomer

Symptomer på presbyopi kan omfatte:

• Uklart syn, spesielt på objekter på nært hold
• Dårlig syn ved svakt opplyste forhold eller når man er sliten
• Når man må holde ting på avstand for å se dem tydelig
• Hodepine
• Øyetretthet

Hva er årsaken til presbyopi?

Presbyopi forekommer normalt som et resultat av naturlig aldring - når man blir eldre, blir øyelinsene hardere og musklene rundt blir svakere. Det betyr at det er vanskeligere for øyelinsen å fokusere på forskjellige avstander, og fokuserer i stedet lyset bak netthinnen, noe som gjør det vanskeligere å se objekter på nært hold.

Slik fungerer øyet: Det grunnleggende

Øyet består av tre hovedkomponenter som samhandler for at øyet skal fungere:

Hornhinnen og øyelinsen - Disse er plassert foran på øyet og bidrar til å fokusere lys direkte på netthinnen, ikke ulikt måten en kameralinse fungerer på.

Netthinnen (retina) - Dette er et lag med celler som finnes på baksiden av øyet som fungerer ved å registrere lys og farger før de konverterer dem til elektriske signaler.

Den optiske nerven - nerven som overfører elektriske impulser til hjernen der de blir tolket.

Øyelinsen

Øyelinsen fungerer ved å bryte lys og fokusere det på netthinnen, slik at man kan se objekter tydelig. Med objekter på forskjellige avstander kan øyelinsen endre form for å bringe dem i fokus, avhengig av hvor langt eller nært de befinner seg - hvis objektene er langt borte flates øyelinsen ut, hvis objektene er i nærheten, blir øyelinsen rund.

Øyelinsen er også omgitt av en muskel som hjelper den å endre form, trekke seg sammen eller utvide seg, avhengig av avstanden til objektet man ser på.

Ved presbyopi går denne fleksibiliteten tapt og musklene blir svakere. Som resultat blir øyelinsens fokusering redusert og synet kan bli dårligere når man ser på objekter på nært hold.

Hvordan diagnostiseres presbyopi?

Presbyopi kan normalt diagnostiseres ved en rutinemessig øyeundersøkelse - dette kan innebære å teste den visuelle skarpheten din, evnen til å tilpasse fokuset til forskjellige avstander, og tilstanden til øynemuskulaturen og netthinnen.

Øyeundersøkelser

Voksne mennesker bør få undersøkt øynene rutinemessig annethvert år, med mindre annen informasjon er gitt. Undersøkelsen tar normalt 20-30 minutter hos en optiker og innebærer at man får undersøkt øyehelsen så vel som synet.

En optometrist vil oppdatere sykejournalen din og spørre om symptomer du eventuelt måtte ha, som for eksempel problemer du måtte ha og hvor lenge du har hatt dem. Optometristen kan også stille generelle spørsmål om livsstil, helse og medisiner.

Den første undersøkelsen vil fokusere på øyehelsen. Optometristen bruker normalt en lommelykt kjent som et oftalmoskop til å lyse gjennom pupillene for å sjekke innsiden av øyet og teste hvordan de reagerer på lys. Samtidig sjekkes også koordinering og bevegelse av begge øyne for å sikre at de jobber godt sammen.

Undersøkelsen kan også bestå av undersøkelse av andre forhold avhengig av legejournal og alder - det kan inkludere glaukom (endringer i øyetrykket som muligens skader synsnerven) og diabetisk retinopati (høyt blodtrykk og høyt blodsukker fører til nye blodkar, noe som kan forårsake synsproblemer).

Etter å ha sjekket øyehelsen, vil man normalt gjennomføre en synstest. Det innebærer å undersøke avstandssynet, nærsynet og mellomsynet, så vel som synsstyrken - ofte leser man fra et Snellen-diagram (hvor hver bokstavlinje blir mindre). Hvis man bruker briller eller kontaktlinser, kan man bli testet med og uten dem.

Ytterligere undersøkelser kan bli utført for å finne ut omfanget av tilstanden, og hvilke korrigerende brilleglass som kan være nødvendige.

Hvordan behandles presbyopi?

Ettersom presbyopi er en tilstand som angår øyelinsen snarere enn hornhinnen, er laser-behandling vanligvis ikke effektiv - den behandles vanligvis ved å bruke korrigerende glass, for eksempel kontaktlinser eller briller. I tilfeller hvor pasienter sliter med korrigerende glass, kan de bli tilbudt kirurgi for å implantere en kunstig linse.

Korrigerende glass

Reseptbelagte briller fungerer ved å fokusere lyset direkte på netthinnen, noe som gir et klarere syn. Glassene har normalt en konveks form, der de er tykkere i midten og tynnere i kantene, men tykkelsen, krummingen og vekten avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden.

Siden presbyopia er en aldersrelatert tilstand, kan den forverres med alderen. Det kan bety at reseptglassenes styrke øker og derfor kan det være viktig å fortsette å gjennomføre regelmessige øyeundersøkelser. Det er også mulig å bli nærsynt og langsynt med alderen og hvis dette skjer, kan det hende man trenger et ekstra par briller. Man kan også kjøpe bifokale eller progressive brilleglass. som bidrar til å se ting tydelig både på avstand og på nært hold med ett par briller.

Kontaktlinser fungerer som briller, men de er lettere og praktisk talt usynlige. Kontaktlinser finnes i forskjellige former - noen brukes bare i et døgn før de kastes, mens noen kan rengjøres og brukes på nytt - optometristen vil kunne gi råd om de forskjellige alternativene. Siden de er diskré, kan de være et attraktivt alternativ, men de kan også øke risikoen for øyeinfeksjon, noe som gjør at det er viktig å opprettholde god kontaktlinserhygiene.

Bytte av linse

For personer som synes det er vanskelig å bruke briller eller kontaktlinser, finnes det muligheter for et presbyopisk linsebytte (PRELEX). PRELEX innebærer å lage en liten klaff i hornhinnen og sette inn en kunstig linse for å korrigere fokuset - klaffen er brettet ned uten at man trenger å sy. Etter operasjonen kan man få forskrevet kortikosteroider, antibiotika eller kunstige tårer.

PRELEX-behandling er en nyere behandlingsform for presbyopi, derfor foreligger det ingen konkrete bevis på at det er trygt på lang sikt - du bør derfor diskutere risikoen med legen eller optometristen din.